«Havet, Maria» stikker inn i noen av de innerste lagene i Maria. Hun beskriver det som viktig å kunne dvele litt ved de store tankene – også de som kan kjennes ubehagelige. Det sikreste vi vet, er jo at det en gang tar slutt. Kanskje kan havet være et sted å møtes igjen. Gjennom ærlige samtaler har sangen tatt form – samtaler om små og store ting, om livet midt i livet, og om hvordan vi preges av det som skjer rundt oss. Når venner går gjennom kriser, minner det oss på at livet faktisk er kort. Det er i dette rommet «Havet, Maria» har blitt til.